Venner igjen

Det gikk overraskende bra, og vi er nå helt på ekte offisielt venner som kan gjøre ting i sammen igjen. Det er så uvirkelig og så naturlig på en og samme tid. Jeg er kjempeglad over at jeg nå tilsynelatende har fått en god venn tilbake, men jeg merket når jeg kom hjem i sted at følelsene tok å krokspente meg tilbake til virkeligheten. Jeg savner at han er min, og bare min. Men samtidig vet jeg ikke om det er han eller bare følelsen av å være lykkelig forelsket jeg virkelig savner. Så jeg går inn i vennskapet uten bitterhet, uten å furte, og uten å angre! Så får jeg vel bare finne meg en annen som kan få meg til å føle meg like bra som det han gjorde, så skal vi nok se at dette går over.