Jeg går hos BUP, og har tatt flere slike "tester" for å finne ut av hvor jeg står. Tydeligvis er jeg på Alvorlig på både depresjon og angst. Jeg begynte faktisk å le de gav meg resultatene, og spurte om jeg hadde gjort noe feil. Depresjonen kunne jeg forstå, men angst? Jeg ante ikke at jeg hadde et snev av angst engang, men nå som vi har gått igjennom kjennetegn og jeg har lært meg mer om det så kan jeg kanskje være enig. Jeg liker ikke store menneskemengder. Jeg har fått blackout og plutselige anfall av at kroppen min bare sier "slipp alt du holder i, og løp!" når det er store menneskemengder, men jeg trodde faktisk det var ganske normalt. Jeg skjelver hele tiden, de eneste gangene jeg ikke skjelver er når jeg er helt-helt alene, eller med noen jeg stoler 110% på. Men nå stoler jeg ikke på noen, ikke sånn helt og fult.
Mamma og pappa vet at jeg går i behandling, og de prøver å presse meg til å si ting. Det fungerer ikke. Folk prøvde å presse meg til å si ting i hele fjor, men jeg klarte det ikke. Jeg ville, men klarte ikke. Først når folk begynte å gi faen, klarte jeg å si hva som var greia. Ikke til alle såklart, men til den nærmeste venninnen jeg hadde, og til helsesøster.
Igår klarte jeg å presse meg selv til treningssenteret, sikkert 3 måneder siden sist. Jeg hadde et øyeblikk jeg følte meg opplagt, så jeg ringte Avancia og satte meg opp på zumba, noe jeg angret på resten av dagen. Jeg er bare så sliten hele tiden.
Nå er klokka 19.57, og jeg skal legge meg for å se noen episoder av min seneste obsession, Pretty Little Liars.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar